Psykisk helse for born og unge

15-20 % av alle barn/unge i Norge har psykiske vanskar som pregar dei i kvardagen. Blir dette fanga opp tidlig kan barna få hjelp før det utviklar seg meir alvorlege vanskar.

Ta kontakt direkte på telefon eller epost ved behov for oppfølging/ hjelp/ rettleiing: https://sveio.betreinnsats.no/tiltak-og-tenester-for-ungdom-i-kommunen/

Barn og unges helseteneste: Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetenesta: Har barnet ditt behov for utredning og behandling? Med samhandlingsforløpa skal barn og unge med psykiske helseplager få betre og meir sammenhengande helsetenester på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste. Her blir det beskrive korleis ulike tenester i både kommune og spesialisthelseteneste arbeider med tilstandsbildet. Dei inneheld konkrete forslag til kartlegging, aktuelle tiltak og samarbeid med andre tenester: https://helse-fonna.no/barn-og-unges-helseteneste

Her er nokre råd + nettsider vi anbefaler til alle foreldre:

Kva fremmer god psykisk helse hos barn/unge:

  • Nok søvn!
  • Spise regelmessig! Sunt kosthold!
  • Fysisk aktivitet!
  • Å ha nokon å snakke med!
  • Familien! Trygghet! Gode opplevingar med mor, far eller andre nære vaksne
  • Venner! Oppleve fellesskap!
  • Oppleve mestring!  Fritidsaktiviteter!
  • Klarer å sette ord på og finne meining i det som skjer, og ha tru på at det går an å finne løysningar sjølv om det er en svært vanskelig situasjon.

Råd til foreldre:

SJÅ! 

LYTT!  

GI ROS!  

SETT GRENSER!

UTFORDRE BARNET! 

LA BARNET FØLE AT DET ER VIKTIG!  

HUGS AT VI SOM FORELDRE ER FORBILDER! 

Kilde: brosjyren: «Barn og psykisk helse. Gode råd til foreldre og foresatte» (helsedirektoratet og mental helse) 

https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/

Foreldre kan gjere barna sine tryggare:

Korleis vi er som foreldre har stor betydning for kor trygge barna våre blir. Foreldre kan hjelpe barna sine til å bli mindre sårbare og meir robuste følelsesmessig, det gjer dei betre rusta til å takle motgang og vanskelige situasjonar som dei møter i livet, på en best mogeleg måte. Born som øver seg på å snakke positivt og oppmuntrande til seg sjølv blir tryggare og mindre nærtakande for andre born sine kommentarar. Trygge barn søker også lettare hjelp hos vaksne når dei treng det

  • Hjelp barnet å kjenne igjen eigne følelsar.
  • Ikkje sei: Ver ikkje redd! Men anerkjenn frykta og tilby hjelp til å overvinne den. Då blir det lettare for barnet å overvinne frykta.
  • Lær barnet å snakke positivt, oppmuntrande og støttande til seg sjølv i vanskelige situasjonar.
  • Snakk saman om fine ting som har skjedd i løpet av dagen.
  • Legg til rette for gode relasjonar og positive opplevingar med vaksne omsorgspersonar. Då er det lettare for dei å gå til vaksne for å få hjelp når de treng det.
  • Legg til rette for at barna kan få venner, og la dei ha med venner heim. Vennskap gjør barnet ditt sterkare rusta til å takle motgang.
  • Gode opplevingar treng ikkje være store. Sett av tid til små,gode kvardagsopplevingar.
  • Oppmuntre til sjølvstendighet og gi barnet oppgåver det kan mestre.
  • Hjelp barnet til å mestre leik og samspel. Mestring i leik gjer barnet tryggare i møte med motgang seinare.
  • Lære barnet at motgang er noko vi kan bruke for å bli sterkare. Livet er ikkje berre lett, og ein får ikkje alltid som fortent.
  • Du kan ikkje unngå at barnet ditt får vonde opplevingar, men du kan påverke korleis barnet taklar det. 
  • Bruk kvardagen til å vise barnet korleis du går fra å blir styrt av Rødtankar til Grøntankar. Episodar som for eksempel at du blir irritert på deg sjølv for å ha gløymt å kjøpe melk eller lagt igjen nøklene. Sei høgt Rødtankane dine og kva du føler, la deretter grøntankane få overtaket og vis barnet ditt korleis du roer deg.

http://solfridraknes.no/

Psykologisk førstehjelp- Sjølvhjelp til barn og ungdom

Psykologisk førstehjelp er eit sjølvhjelpsverktøy for mestring av eigne følelsar. Med røde og grøne tankar kan barna lære å framsnakke seg sjølv. Verktøyet er utforma som eit skrin og skal lære born og ungdom enkle sjølvhjelpsteknikkar basert på grunnprinsippa i kognitiv atdferdsterapi. Heftet fortel om situasjonar der Rødtankane blir sterke og øydeleggande, og korleis vi kan gi makt til Grøntankane for å bli meir glade og mindre sinte, triste eller redde. Det er barnepsykologspesialist Solfrid Raknes som har utviklet programmet i samarbeid med sentrale fagfolk innan det norske psykisk-helsevernmiljøet.

Røde og grøne tankar: Rødtankar er negative og vonde tankar. Grøntankar er tankar som er hjelpsame, og som skapar meir glede og trivnad. Ein må ofte jobbe for å finne fram grøntankar, og jobbe enda meir for å gi dei makt og handle i tråd med dei.  (Dei vert brukt parallelt med det som i kognitiv terapi vanlegvis vert omtalt som negative automatiske tankar og alternative tankar. ) Følelsar er ikkje alltid gode vegvisarar. Barn treng rettleiing for å forstå kva følelsar dei skal lytte til, og kva som er overdrive. Sjølv små barn kan lett forstå forskjellen mellom røde og grøne tankar, men trenger hjelp til å snu en negativ spiral med mange røde tankar.

Framsnakke seg sjølv. Barn og ungdom kan lære å snakke meir vennleg, respektfylt og konstruktivt til seg sjølv, om dei får litt hjelp til det gjennom sjølvhjelpsmateriell og en kort opplæring i bruken.  Dette kan førebygge psykiske helsevanskar.  Dette kan også bidra til å normalisere vanskelege og tabubelagde tema, så dei blir mindre skamfulle og lettare å snakke om.

Hjelpehanda ryddar opp. Hjelpehanda er ein del av verktøyet. Raknes skildrar Hjelpehanda som et ryddesystem; I situasjonar som skaper sterke følelsar, kan det være lurt å lage seg oversikt over kva ein kan påverke, og korleis. Hjelpehanda kan bidra til at ein både anerkjenner kvifor ein reagerer som ein gjer, og at ein får hjelp til å komme seg vidare. At ein greier å tenke meir konstruktivt og finner meir lure ting å gjere. Ho fortel at hjelpehanda kan brukas i mange ulike situasjonar. Frå at ein til dømes gruer seg til å halde presentasjonar i klassen, til at ein strever med reaksjonar på foreldra si skilsmisse, eller er i konflikt med venner. 

https://www.ung.no

http://www.abup.no/kurs_/selvsnakk-for-elever/

https://www.vfb.no/rad-og-tips/tema/folelser/

Facebook:

https://www.facebook.com/sveiohelsestasjon/

https://www.facebook.com/tryggebarn/

https://www.facebook.com/helsesista/

Publisert av Vibeke Berge Vierdal. Sist endra 12.09.2019

Kontaktinfo

Ritha Førland
Sveio helsestasjon
Telefon: 53 74 81 23 / 906 47 175
ritha.forland@sveio.kommune.no

Nancy Bøhn Helgesen
Psykisk helseteneste
Telefon: 53 74 82 21 / 900 93 551
nancy@sveio.kommune.no